KISS – The Stone Pony, Asbury Park, NJ 14. april 1990

classic-kiss-bootlegs

Konserten på Stone Pony var en veldedighetskonsert, samt en oppvarming til den kommende turnéen. Support denne kvelden var The Red & The Black, Saraya, Joe Lynn Turner, The Good Rats. Dette er en liten klubb med en kapasitet på ca. 800, så jeg vil tro det var rimelig fullpakket denne vårkvelden i 1990.

Det som er verdt å legge merke til ved denne konserten er låtutvalget! Det er tidvis spenstig… Jeg kommer tilbake til dette underveis.

Det hele starter med Paul si: ”We’re missing someone!” Det er da Gene som ikke har kommet seg ut på scenen, men heldigvis dukker han plutselig opp. Det er liv i klubben og folk skriver ”Gene, Gene, Gene”.
1990-04-14-asbury-park-nj-kiss-008-resize
Selve opptaket hat relativt bra lyd. Trommene og vokalen til Paul høres godt. Gitarene er noe lave. Bassen er også lett å høre. Så det er kos å høre på!

Åpningskuttet er kanskje, i mine øyne i alle fall, det beste åpningskuttet KISS kan ha! I Stole your Love! Over ti år siden denne har blitt spilt live(Mai 1978), så det var vel på tide at den dukket opp i setlisten igjen. Bandet sparker i gang og det hele låter veldig vitalt og friskt. Bruce leverer er ”killer” solo, dessverre ligger den lavt i miksen. For ei låt! Det er heller ingenting å si på vokalen til Paul, meget bra!

Neste låt ut er klassikeren Deuce. Dette er også en fantastisk åpningslåt, men den fungerer også veldig godt som nr. to. Deuce fungerer svært godt og Eric får muligheten til å briljere litt på trommer. Generelt synes jeg Erics tromming var svakere under Hot in the Shade turnéen enn tidligere, men det hadde kanskje sine grunner. Uansett, spiller han tøft og stødig her.

Paul river i vei med en rå introduksjon til Heaven’s on Fire. Dette er ei låt som jeg synes er kjedelig på plate, men som fungerer som den skal live. Det gjør den her også. Paul maner folket i salen til å være med å synge. Jeg tror alle som er tilstede synger, eller i alle fall skriker. Utrolig gøy å høre hvordan Paul også selv skriver som om noen klyper han i ballene. Eric avslutter med noen runder med doble basstrommer før det hele ender i vill jubel.

”What do you wanna hear”? spør Paul. Han er rask til å si at neste låt er fra Lick it Up. Så kommer Fits Like a Glove! Herlig låt. Gene er helt ut og husker ikke teksten, og så forsvinner bassen til Gene pga. at amp’n streiker. Hehe. Paul underholder lett med litt av Oh Susannah. Det hele ender med at de kjører bassen gjennom en Marshall gitarforsterker. Så starter de igjen. Men Gene er fortsatt ”bortreist” og vi får en riktig godbit med Paul på vokal! Han husker jo også nesten hele teksten på første vers. Gene våkner omsider til andre vers og synger det. Utrolig moro å høre på. Det er også gøy at noen har tatt seg bryderiet med å ta opp, for dette er historie. Låta sitter som støpt. Liveklassiker!

“What’s the chance of getting the bass working?” spør en syrlig Paul etter Fits Like a Glove. Så kommer nok en godbit! Rise to it! Som jeg digger den låta. Rise to it funger absolutt live og det hele låter bra. Midt under solo’n høres endelig gitaren til Bruce skikkelig. Den har hele veien ligget noe lavt i miksen/opptaket.
tishna-rollo-benefit-festival-1990-04-14
Så kommer en skikkelig godbit. Betrayed! Dette er den første av to ganger denne låta ble spilt. Vanskelig å si hvorfor for den funger bra live. Synd denne ikke varte lenger enn det den gjorde. Herlige doble basstrommer fra Eric. Denne sparket virkelig rompe. Det hørtes ut som publikum likte det også.

Nå kommer det godbiter som perler på en snor! C’mon and Love Me er det også altfor lenge siden har blitt spilt. Fantastisk live-låt som fungerer helt optimalt!

C’mon and Love Me går direkte over i Calling dr. Love. Dette er jo ei låt som er spilt live utallige ganger og som funger som bare det. Det slites fortsatt med gitaren til Bruce som er veldig opp og ned i volum. Under solo’n er den imidlertid perfekt og Bruce får vist litt av den dyktige gitaristen han er.

Hide Your Heart er tredje låt fra ut Hot in the Shade. Jeg digger denne låt, har alltid gjort. Paul varmer opp publikum til å begynne med, før låta drar i gang for fullt. Denne sitter også som støpt, og det er lite å kommentere, bare nyte.

Alle kjenner vi til historien om pistolen til Paul, så denne trenger vel ingen nærmere introduksjon. Paul sier han skal hente en gitar som er stemt. Det er jo greit å ha. Love gun! Bruce leverer virkelig en rå solo på denne. Låta fungerer godt, slik som den alltid gjør.

Detroit Rock City er neste sang ut. Paul synger litt slik som han gjorde i 1980, da han hadde en effekt på vokalen. Kult. Solo’n sitter som støt og Erics tordner av gårde. Denne låta fikk absolutt en ”revival” i 1980 da Eric ble med i bandet.

I Love it Loud er nest siste låt ut denne kvelden. Dette er ikke en av mine favoritter, men den fungerer bedre live enn på skive. Låta gir meg ingenting. Om jeg hadde vært på the Sone Pony hadde jeg gått for å kjøpe en øl. Publikum er med på notene, da… Så den fungerer som den skal.

Ingen Rock ’n’ Roll all Nite denne aftenen, men klassikeren, og en av mine absolutte favoritter, Black Diamond. Ingenting å si på denne heller, selv om ”Ooooo”-inga tidvis er noe sur… Dette er også kort-versjonen av sangen. Paul avslutten kort med ”See ya!”

Utrolig underholdende konsert med mye action og nye låter. Spesielt kult med Betrayed som kun har blitt spilt to ganger. Jeg har alltid hatt sansen for disse klubbkonsertene de gjorde etter de ble store. New York 1988, samt klubbturnéen i 1992 er utrolige dokument med mange kule låter.

5

About Robert