KISS – The Agora Ballroom, Cleveland, OH 1. apr. 1974

Dette er det første radio-opptaket med KISS, og det ble tatt opp av kanalen WMMS. Det er alltid knall med opptak i såpass bra kvalitet som denne. Opptaket jeg har er et hvor det ikke er gjort noen forandringer, ingen tukling. Det hele låter dog ganske så «tørt», for man hører ikke publikum en eneste gang, så det høres ut som om de spiller for tom sal.

Tilstede, ifølge KISS Alive Forever, var ca. 1250 personer som skulle få oppleve KISS i The Agora Ballroom, som er ganske lite og det er lavt under taket, noe Peter fikk erfare da han fikk oksygenmangel under Black Diamond og falt av stolen. Heldigvis fikk J.R. Smalling tatt i mot… (KISS Alive Forever)

Konserten:

Deuce er åpningslåt, noe den passer perfekt til. Litt skranglete låter, det , men fortsatt tøft. Gitaren til Paul er en smule lav, og under soloen høres den knapt. Kanskje det ble for mye dansing på Paul? Ace har ingen problemer med soloen som går unna i en fei. Kort og grei åpningslåt som setter standarden.

Peter slår i gang Strutter på tammene sine, Gene buldrer av sted på bassen, Paul synger elegant, mens Ace lirer av seg noen enkle akkorder, svingende frem og tilbake. Nydelig. Rå solo av Ace mot slutten.

Cold Gin er neste låt ut. Noen lydproblemer i starten da bassen faller ut. Den er dog tilbake med brask og bram et minutt ut i låta! Gene synger meget bra på denne og det hele låter veldig tøft. Spesielt siste delen av låta svinger bra.

She er neste nummer ut, og den er seig og tung som den skal være. Ikke mye distortion på gitaren til Paul. Gene og Paul i tospann vokalt låter vakkert og gir låta dimensjon. Etter partiet med kun bass og trommer har Ace sneket inn noen licks.

Jeg digger den gamle, litt trege versjonen av Firehouse. Da fungerer låta best og svinger mest. Gene korer kult på noen verselinjer og refrenget, det liker vi. Pauls gitar og Peters skarp på introen og etter soloen er tøft. Låta avsluttes med sirener og flammeblåsing. Etter låta er det litt stemming av gitaren. Så snakker Gene i mirkofonen, det høres i alle fall ut som han… Han lurer bl.a. på hvor mange som er der, 100? Er dere klare til å rocke? Morsomt.

Nothin’ To Lose er neste låt ut. Denne tidlige versjonen er noe annerledes. Den starter med at Gene spiller noen strofer på bassen, mens Peter harmer løs på kubjella. Paul gauler «We’re KISS, and we want everybody here to come along with us, two, three, four!» Så fortsetter låta på sitt sedvanlige vis. Som vanlig på denne låta får Peter vist sine vokale ferdigheter og styrker med fin koring.

Bandet gyver løs på 100,000 Years. På tapen er det ingen bass-solo, men ut ifra bildene kan man se at Gene spyttet blod. Det er sikkert klippet bort. Uansett, en rå live-låt med herlige soloer fra Ace. Her er ingen trommesolo, men Paul prøver å få folk til å «losen up a little bit», før han går i gang med «Do you feel alright»-delen, som er veldig kort. Denne låta ble jo etter hvert utvidet en god del live. Deilig å slippe trommesoloen, spør du meg.

Black Diamond er avslutningsnummeret. Peter synger med sin hese røst, slik vi liker det. Låta går sin vante gang og avsluttes med trioen foran trommesettet til Peter.

Alltid moro med soundboard/radio-opptak! Personlig foretrekker jeg faktisk å høre publikum, noe man knapt gjør på dette opptaket, og det gir ikke helt den stemningen det kunne gjort. Når det i tillegg var slik at publikum buet på KISS her, ifølge KISS Alive Forever, er det enda kjipere at publikum ikke høres. Det hadde vært interessant å høre. Låtmessig er det vel lite å si, stort sett klassikere!

5

About Robert