KISS – Clermond-Ferrand, Fra 19.10.1983

KISS – Maison des Sports, Clermont-Ferrand, France 19. Oktober 1983

Dette er enten et soundboard-opptak eller et meget godt publikumsopptak! Lyden er jevnt over svært god, til et såpass gammelt opptak å være, selv om det er litt susing. Konserten er fra ganske tidlig på Lick It Up turnéen, nr. 7 for å være nøyaktig. Helix var support og kapasiteten var på ca. 6000. Jeg vet ikke om det var utsolgt.

Dette er jo som nevnt tidlig under turnéen og hele fem låter fra Lick it Up hadde funnet plass i setlista. Fits like a Glove, Exciter, Gimme More, Young and Wasted og Lick it Up. All hell’s breakin’ loose ble også spilt på denne turné’n, men ikke her.

En gjennomgang av låtene:
Creatures of the night funker som bare det. Denne er prima som åpningslåt. Det er rimelig bra tempo her, men slik var det på 80-tallet. KISS var intet unntak. Herlig driv og engasjement!

Detroit rock city sparker raskt I gang etter åpningslåta. Genes ”cookie monster” koring er meget tydelig her. Solo’n fungerer bra og Paul leverer varene vokalt. Klassiker.

Paul skravler og hoier litt etter Detroit Rock City og introduserer Cold Gin på sedvanlig måte: ”This song ain’t about drinkin’ vodka, this song ain’t about drinking tequila” etc. Cold gin er tredje låt ut og Gene har fått varmet opp både kropp og stemme. Jeg blir aldri lei den fantastiske bass-gangen på denne låta! Vinnie radbrekker som vanlig det lille som er av solo på låta, selv om han klarer å holde seg noenlunde i skinnet. Etter midtpartiet er det litt rot musikalsk, men de kommer på rett spor igjen og fortsetter refrenget.

Fits like a glove får en introduksjon låta verdig. ”This song is about fucking” lirer Paul av seg før de raser av gårde. Rene ord for penga, det! Her er det både ”Cold as ice” og ”Shedding my skin” godt krydret med ”My snake’s alive”! Gene feilberegner seg noe i åpningsstrofen og siste ordet i verselinja ” Ain’t a cardinal sin, baby lemme in, girl I’m gonna treat you right”, blir rett og slett gøy å høre på da det er så utrolig lyst! Koringen er så som så her, rimelig surt og guffent. Vinnie radbrekker igjen en solo. Selv digger jeg låta, men den fungerer ikke 100% denne gang. ”OOOOOHHHH YEAH!” som Gene ville ha sagt!

Før Firehouse er det mye vokal-runking fra Paul. Nok en gang må brannvesenet tilkalles… Eric spiller litt mens Paul rusler etter brannhjelmen. Jeg tipper han vrikket rimelig mye på ræva og fikset håret. Gud bedre så fort låta går i forhold til originalen. Men klassiker er den for det! Litt ”Cookie Monster”-koring fra Gene her også. Vinnie holder seg i tøylene under solo’n, men tipper det bare var så vidt! Litt plystrelyder lages med gitaren før sirenene begynner å ule og siste refreng synges. Gene blåser flammer og låta er slutt!

Så er det tid for Pauls solo. Dette er rimelig lite avansert og rett og slett uinteressant. Han klarer å få med publikum til å rope litt da, det er vel det som er meningen. Men denne soloen kunne godt ha vært utelatt. Heldigvis kjenner Paul sin besøkelsestid og det hele er over relativt raskt. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til Vinnies solo kommer…

Så starter den smått fantastiske låta Exciter! Grisetøff låt! Koringen er tidvis rett og slett jævlig å høre på. Solo’n fungerer greit, selv om Vinnie elsker å spille mange toner. Alt i alt ikke den beste versjonen jeg har hørt av låta.
War machine har alltid funket live for min del, og det gjør den her også!

Gimme more er neste nummer ut. Dette er ei låt med herlig driv. Denne låta fungerer meget bra og sitter som et skudd. Man hører tydelig at Paul hoper og spretter da stemmen ”skjelver” litt, men han leverer likevel på øverste hylle. Låta avsluttes og går rett inn i…

…et mareritt av en gitarsolo. Her er det ingen mål og mening i det hele tatt, bare om å gjære å få mest mulig lyd og flest mulig toner ut av instrumentet. Det finnes knapt antydning til melodi. Dette er det nærmeste man kommer voldtekt av et instrument. Som dere sikkert skjønner har jeg ikke veldig mye til overs for stilen til Vinnie. Jeg liker han godt som låtskriver, men som solo-gitarist er han et mareritt å høre på. Merkelig nok klarer han å dra med seg noen i publikum på noen greier. Jeg tipper de måpte ganske så kraftig under solo’n hans. Lidelsen virker aldri å ta slutt, men så synes nok Paul at nok er nok og bryter inn mens Vinnie spiller. Herlig, Paul. Så tilbake til Gimme more som avsluttes med litt vokal lek fra Pauls side, samt litt klimpring fra resten av bandet. Mot slutten er det både skriking fra Paul og gitaren til Vinnie før det hele avsluttes tight og fint.

Klokken slår og Gene er klar til dyst! Her er det om å gjøre å lage de skumleste lydene! Dette er ikke spesielt interessant å høre på. Kan knapt kalles en solo.

I love it loud er neste nummer ut. Denne låta funker alltid live, men jeg synes den er ganske så kjedelig, rett og slett monoton.

En av Pauls vakreste komposisjoner er neste låt ut. I still love you. Magisk låt! Solid vokalprestasjon fra Paul hele veien. Vinnie klarer å holde seg i skinnet og kjører den fet solo! Lydkvaliteten er dessverre noe svakere mot slutten av låta.

Så starter stridsvogna å rulle og det er tid for Erics trommesolo. Jeg har aldri vært noen fan av trommesoloer, og synes vel egentlig at kun Ace i glansdagene har kommet helskinnet fra en solo! Ja, kanskje ikke glemme Gene, heller… Denne solo’n er heller ikke noe unntak. Det er det det er. Eric får i alle fall med seg publikum!

Bandet sparker i gang Young and wasted, og her er det Gene som synger. Etter hvert fikk jo Eric også slippe til på denne vokalmessig. Det er jo en låt som passer stemmen hans meget bra. Jeg er stor fan av låta og den sitter som et skudd her. Vannvittig driv!

Stakkars Paul matte til doktoren før de skulle ut på turné. Han måtte sjekke at alt var i sin skjønneste orden før han reiste. Flaks for han at det var en kvinnelig lege! Han skravler litt med henne og forteller henne at det er ikke buksene som holder han ung, det er det som er på INNSIDEN som er interessant. Hun begynner å lete etter pistolen hans… Jeg tror hun finner den! Love gun! Klassiker! Nok en gang er det bare å ta av hatten for Paul. Herlig å høre på. Vanskelige harmonier under refrenget, men de duger. Det er også rimelig bra tempo på låta også, det digger Vinnie for han spinner av gårde, vimser og spiller skjorta av seg selv, kanskje andre også. Han er rimelig tro mot originalen. Fet låt!

Ingen konsert uten Black diamond! Den hører hjemme i setlisten! Eric håndterer vokalen på en særdeles god måte. Låta sitter som støpt, uten noen store overraskelser eller utskeielser. Partiet med KISS på stridsvognen er magisk. Veldig kul avslutning på låta. Paul takker for seg, men dukker selvfølgelig opp igjen for et par låter til.

Nest siste låt ut er Lick it up. Den går veldig sakte til KISS å være, siden de fleste andre låtene har gått fortere enn originalene. Egentlig en helt OK låt for min del, men jeg synes den fungerer godt live. Nedgangen til andre vers sløyfes av en eller annen grunn.

Før Rock and roll all nite prøver Paul seg på litt fransk uten at det imponerer særlig… Ingen skikkelig avslutning uten denne låta, klassiker. Litt ”audience participation” mot slutten skader heller ikke.

Summa summarum er dette en absolutt interessant og morsom konsert å høre på. Jeg kan riktignok styre meg for soloene til Vinnie, men sett bort ifra det var KISS definitivt et vitalt band under Lick it Up-turnéen. Scenen var også en av de råeste de har hatt. Utrolig tøft med stridsvogna med kanon etc.

Setlista kan man heller ikke klage på med fem låter fra siste skive. Litt utskiftning ble det etter hvert, men sånn har KISS alltid vært.

Classic KISS Bootlegs Karakter

About Robert