KISS – St. Louis, MO 13. nov. 1992

KISS – Arena, St. Louis, MO 13. november 1992

Denne konserten er et publikumsopptak fra den siste halvdelen av amerikanske leg’n av Revenge-turnéen. Great White og Trixter var support i en halvfull arena i St. Louis denne novemberkvelden. Opptaket jeg har er fra en master-kassett i mono som er fordelt over to skiver. Det hele låter litt ”tynt”, men det hele er definitivt hørbart.

Det var ganske så store forandringer i KISS-leiren på denne tiden. Eric Carr var borte og inne var den lysluggen Eric Singer. Som med Eric Carr i 1980, fikk KISS nå den samme musikalske oppturen med Singer. Mannen er en utrolig teknisk og dyktig trommis og mange av de gode, gamle klassikerne som ikke hadde blitt spilt på mange år fant veien tilbake til setlista. Halvparten av Revenge ble spilt i løpet av turnéen, klubbkonsertene medregnet. Unholy, Take it off, Domino, God Gave Rock and Roll to You II og I Just Wanna var låter man fikk høre fra den nye plata.

Konsertene var jevnt over 100-110 minutter lange. Sceneshowet var nytt og bombastisk med Frihetsgudinnen plassert i midten. Det var dog ingen blinkende KISS-logo, noe som ikke hadde vært tilfelle tidligere, men derimot et digert ”backdrop” med logo på. Fett uansett.

Paul plukket også fram Iceman-gitaren igjen og det kom i tillegg noen nye utgaver. Du verden som Paul kledde denne gitaren i 1992 også. Gene fikk også noen rimelig kule bassgitaren på denne tida.

1992-11-13 St. Louis, MO (2)
Etter mye skrammel og rammel ljomer det når bombene går av under Creatures of the Night! Fantastisk låt! Denne sitter som et skudd! Lydmessig ligger gitaren til Bruce litt lavt i miksen, mens Genes bass er relativt tydelig og klar. Dette har lydmannen fikset til solo’n! Da er Bruce i sitt ess slik som han definitivt var på denne tiden. Låta avslutter av doble basstrommer før det sparkes rett inn i…
Deuce! Nok en liveklassiker som passer meget godt som låt nummer to også. Det svingermeget godt denne novemberkvelden i 1992, slik det har gjort de foregående årene også. Dette må vel være den låte KISS kan best sammen med Rock and Roll all Nite?! Eric Singer spiller utrolig kult på denne låta, og trommessig var spillingen hans er stor opptur på Deuce, synes jeg. Gene vræler ”I can’t hear ya!” og høres ut til å være i godt slag. Slutten svinger skikkelig, godt akkompagnert av doble basstrommer!

Paul snakker litt etter Deuce om at de måtte avlyse konserten kvelden før pga. av hans stemmeproblemer, og han er usikker på hvordan stemmen vil bli denne kvelden. Men så drar han i vei med I Just Wanna, og den er jo ikke akkurat noen hvilepute for å si det sånn. Man kan høre at han tidvis sliter, men han klarer utrolig nok meget godt og sparer ikke for mye på kruttet, selv om han nok ikke gir full gass på refrenget.

1992-11-13 St. Louis, MO (5)

Unholy starter direkte etter I Just Wanna og Gene synger som om han har møtt selveste Gamle-Erik. Dette er ei låt som fungerer meget bra live, samtidig som den satte Gene tilbake på kartet som låtskriver. Prima låt med primalskrik! Solo’n passer låta som hånd i hanske og Bruce trakterer gitaren som bare han kan. Revenge-perioden var virkelig hans storhetstid.

Neste låt ut er i fra ”KISS Alive!”, som Paul liker å si. Jeg har aldri likt denne betegnelsen, for Parasite er jo fra Hotter than Hell! Men steike for ei låt dette er live. Utrolig kult at de dro fram igjen denne råtassen igjen! Gene presterer igjen på høyt nivå og gauler som bare det. Eric får skinne litt under mellompartiet, før Bruce drar en glitrende versjon av Aces klassiske solo. ”Smokin!”

Trass i ”stemmeproblemer” kjører Paul introen til Heaven’s on fire. Dette er ei låt jeg alltid har synes har vært en smule kjedelig. Den fungerer godt live og passer godt inn i Revenge-settet, men den er litt trasig likevel. Publikum digger den selvfølgelig, og det hadde jeg også gjort om jeg hadde sett denne konserten! Låta sitter uansett som et skudd.

Nok en Revenge-perle i Domino. Klassisk Gene ”sleaze”. Utrolig kult at siste verselinje synges med litt mer kraft enn de andre. Her er det også ”Got me by the balls” og ikke ”got to have it all” som radioversjonen… Her er det ”sticky situations”, ”bad habits” og ”she ain’t old enough to vote” for alle penga. Gene i et nøtteskall! Eminent solo på denne også.

1992-11-13 St. Louis, MO (3)
Paul kjører noen runder med publikumsoppvarming før tre gamle klassikere kommer. Paul er ikke sikker på om Watchin’ You, som er første ut, kommer fra Hotter then Hell eller Dressed to Kill. Det er gøy at han ikke husker det! Låta er en av mine livefavoritter, så jeg koser meg virkelig når denne spilles. Den sitter som et skudd, slik som det meste med denne line-up’n!

Siste tone holdes og det fortsettes direkte inn i klassiker nummer to, Hotter than Hell. Jeg tipper Paul husker hvilken skive denne kommer ifra. Dette er også ei låt jeg simpelthen elsker! Ingenting å si på utførelsen her, gitt…

Slutten på Hotter than Hell markerer starten på tredje klassiker, Firehouse. Liten vits å kommentere denne nødvendigheten live!

1992-11-13 St. Louis, MO (4)
Klassikerne ruller ut som perler på en snor, og denne gang er det I Want You sin tur. Her hjelper publikum mer enn gjerne til og etter hvert kommer låta skikkelig i gang. Det eneste jeg ikke liker med denne versjonen er den voldsomme vokalonanien etter soloen til Bruce mot slutten. Det er totalt uinteressant og kjedelig å se og høre på. Paul sparer ikke akkurat på kruttet heller, så det er kanskje ikke så snodig at stemmen en gang måtte ta slutt. Eric Singer får også briljere litt under denne låta. Jeg har aldri vært spesielt interessert i trommesoloer, og denne er intet unntak. Eric drar også fram munnspillet og tryller fram noen vakre toner. Det er jo for så vidt underholdene, det… Bandet drar også litt av ”Oh Susannah”, før eric begynner virkelig å vise hva han er god for.

Forever er neste sang ut. Flott låt, og en flott solo av Bruce. Kanskje min favoritt. Låta fungerer bra live og gir et aldri så lite musikalsk pusterom.

Men det kan jo ikke være rolig for lenge! War Machine! Utrolig kul versjon av låta. Mange låter fikk en ny vår med denne line-up’n, deriblant denne. Det er jo også under denne låta at ansiktet på Frihetsgudinnen ramler av og avdekker at skjeletthode. TØFT!

Konserten fortsetter med Rock ’n’ Roll all Nite. Som Paul sier så slutter vanligvis showet med denne, men under denne turnéen ble den spilt under siste halvdel av showet. Denne hører med og den sitter dessuten som et skudd.

1992-11-13 St. Louis, MO (6)
”Don’t wanna wait till you know me better!” Lick it Up! KISS kjører på nå og kjører en helt OK versjon av låta. Den er bedre live enn på skive, men fortsatt ingen ”höjdare” for meg.

Take it off ble ikke spilt på alle konsertene, men her ble den i allefall spilt. Dette er ei låt jeg alltid har hatt sansen for og live fungerer den meget godt, spesielt med stripperene mot slutten…

Paul kjører en liten moralpreken for publikum før bandet sparker i gang Cold Gin. Lite å si på denne, klassisk KISS.

”Time for the little boys to go home, this is for the big boys” sier Gene I det den urkjedelige I Love it Loud dras i gang. Jeg går gjerne hjem under denne, jeg. Boooooring!

Endelig litt trøkk igjen med Detroit Rock City! Jeg elsker måten Eric spiller denne låta på! Den fikk enkelt og greit en ny dimensjon. Klassiker! Her er det fullt øs hele veien. Mot slutten av låta reiser langefingeren på frihetsgudinnen seg og låta ender med et gigantisk smell!

Etter litt venting med mye skrik og skrål fra publikum kjøres Shout it Out Loud i gang. Det er jo en partylåt av dimensjoner og funker alltid live, selv om jeg synes den kan bli litt trå…

God Gave Rock and Roll to You II er neste ut. Denne fungerer også meget bra live. Jeg er litt lei låta for den ble skikkelig ihjelspilt i 1991-1992, men ei vannvittig bra coverlåt.

”I wanna shoot you down!” Love Gun! Glitrende låt. Denne blir jeg aldri lei. Den passer også godt såpass uti settet. Love Gun går rett over i…

Star Spangled Banner som gir en verdig avslutning med pyro og bomber i 4. juli-stil! Takk for oss, liksom.

Det gøyale med disse Revenge-konsertene er hvor utrolig samspilte bandet er. Det er en fryd å høre både gamle og nye låter om hverandre. Lite å si på setlista, foruten et par litt dølle låter. KISS anno 1992 låt derfor meget friskt og bra!

1992-11-13 St. Louis, MO (1)

 

5

About Robert